– Dette forsøker forskningen fra PROTECT å svare på
I 2021 er det 70 årsjubileum for flyktningkonvensjonen som ble underskrevet i 1951, samtidig er det rekordmange mennesker som er på flukt. I løpet av det siste året har vi sett flyktningleiren Moria bli slukt av flammer. Vi har også sett hvordan COVID-19 har hatt store negative konsekvenser spesielt for sårbare flyktninger og migranter. Pandemien har tvunget humanitære organisasjoner til å stenge ned sine aktiviteter, og slik satt en midlertidig stopp i asylprosesser. Nedstenginger har omgjort mottakssentre til «fengsel», og sist, men ikke minst, ser vi igjen tv-bilder av Afghanere som flykter fra et land i krise.
86 prosent av alle flyktninger lever i fattige utviklingsland som mangler nødvendige midler til å håndtere store strømmer av mennesker.
I 2018 signerte mange land FN sine nye plattformer om flyktninger og migranter.
Disse nye plattformene forsøker å sammenfatte de målene og normene skissert i flyktningkonvensjonen fra 1951. Et av plattformenes viktigste mål er å sikre bedre og mer rettferdig fordeling av verdens flyktninger: over 60 prosent av alle flyktninger i verden er fordelt på 10 forskjellige land.
PROTECT er et EU finansiert forskningsprosjekt som ser på hvilket potensialt som finnes i disse nye plattformene, samt hvordan de påvirker global flyktning-beskyttelse og flyktningpolitikk. Alt i alt om disse plattformene har en positiv påvirkning på staters evne til å innfri målene fra flyktningkonvensjonen.
For å gjøre resultatene fra dette forskningsprosjektet mer tilgjengelig for norske aktører, har det norske forskningsrådet bevilget nærmere 1 million kroner i forsterkningsmiddler.
I høst har vi hatt det første av i alt tre symposier og en sluttkonferanse som skal belyse forskjellige aspekter ved Norges flyktning og asyl politikk.
I det første symposiet var det Norge og FN flykningsplattform som var tema. Et sammendrag av det som ble presentert kan du lese mer om her.